Men ikke alle. Myke og porøse steiner som selenitt, malakitt, turkis, howlitt og rav tåler ikke vann, og ekte perler skal bare tørkes av. Legg aldri et samlet perlesmykke i vann – vannet setter seg i borehullet og i tråden. Hold steiner og perler fri for parfyme, krem, håndsprit og klor, oppbevar dem hver for seg i en myk pose, og la dem aldri ligge i en solrik vinduskarm.

Når du har brukt tid på å sette sammen et smykke, vil du gjerne at det holder seg like fint som den dagen det var ferdig. Kanskje har du opplevd at en lys stein har blitt gulaktig, at et armbånd har fått en annen farge etter sommeren, eller at en perle plutselig føles rue. I de fleste tilfeller skyldes det ikke at materialet var dårlig – det skyldes at det har blitt behandlet på feil måte.

Halvedelstener er ikke ett materiale, men mange hundre forskjellige. Noen er harde som glass og tåler nesten alt, andre er så myke at de kan ripes med en negl, og noen løses langsomt opp hvis de kommer under vannkranen. Det er derfor et generelt råd om «såpe og vann» ikke er nok.

I denne guiden går vi rolig gjennom hva steinene og perlene dine faktisk tåler, hvordan du rengjør dem trinn for trinn, hva du skal holde dem fri for, og hvordan du oppbevarer dem, så de holder seg fine i mange år. Underveis finner du to oversiktstabeller du kan slå opp i når du står med et konkret materiale i hånden.

Tre ting avgjør hvor mye et materiale kan tåle. Kjenner du dem, kan du selv vurdere en ny stein du ikke har hatt i hånden før.

Hardhet – hvor lett steiner ripes

Hardhet måles på Mohs-skalaen fra 1 til 10, hvor talkum er 1 og diamant er 10. Skalaen forteller hva som kan ripe hva: en stein kan alltid ripes av noe som er hardere enn den selv.

Det praktiske i dette er enkelt. Kvarts ligger på 7, og vanlig sand og støv inneholder nettopp kvarts. Alt som ligger under 7 kan derfor med tiden få fine riper av helt vanlig husstøv – og av en tannbørste, hvis den ikke er myk nok. Ametyst, bergkrystall, rosakvarts og agat er robuste, mens malakitt, howlitt, rav og selenitt krever en langt lettere hånd.

Porøsitet – hvor mye steinen suger til seg

En stein kan godt være ganske hard og likevel være sårbar, hvis den er porøs. Turkis, howlitt, magnesitt, lapis lazuli og lavastein har små hulrom i overflaten, som suger til seg vann, såpe, hudolje og krem. Det er sjelden noe du oppdager med en gang. Det viser seg over måneder som en langsom, ujevn misfarging, og den kan ikke vaskes ut igjen, fordi den sitter inne i steinen.

Porøse steiner skal derfor tørkes av, ikke vaskes.

Behandlinger – voks, farge og impregnering

Veldig mange steiner på markedet er behandlet, og det er helt normalt og fullt lovlig. Turkis og malakitt selges ofte voksbehandlet eller impregnert, så overflaten blir tett og blank. Howlitt og magnesitt farges med den himmelblå eller korallignende fargen mange kjenner. Agat finnes i et hav av kraftige farger, som ikke er steinens egne, og også ferskvannsperler kan være farget.

[fed] Verdt å vite: [/fed] Behandlingen sitter i overflaten og er ikke like holdbar som steinen selv. Varmt vann kan mykgjøre voks, såpe og sprit kan trekke ut farge, og sterk sol kan bleke den. Er du i tvil om en stein er farget, så behandle den som om den er det – da tar du aldri feil.

Den gode nyheten er at det meste av pleien er noe du gjør på ti sekunder når du tar smykket av.

Den daglige avtørkingen

Tørk smykket av med en myk, lofri klut hver gang du har hatt det på. Du fjerner hudolje, svette og kremrester mens de fortsatt sitter løst på overflaten – og da blir den grundige rengjøringen sjelden nødvendig. Denne metoden kan brukes på alle materialer uten unntak, også de sarte.

Den grundige rengjøringen, trinn for trinn

Trenger smykket mer enn det, gjør du slik – og bare hvis materialet står som vannbestandig i tabellen ovenfor:

• Fyll en skål med lunkent vann. Ikke varmt, for plutselige temperaturskifter kan føre til at steiner med naturlige sprekker sprekker opp, og varme gjør vaksbehandlinger bløte.
• Tilsett en enkelt dråpe mild, pH-neutral såpe. Vanlig babysjampo eller et mildt, parfymefritt oppvaskmiddel fungerer fint.
• Dypp en myk klut i vannet og vri den godt opp. Tørk steinene av én etter én. Legg aldri smykket i bløt.
• Sitter det skitt i borehullet eller mellom perlene, kan du bruke en helt myk børste med lette bevegelser – kun på harde steiner.
• Tørk etter med en klut oppvridd i rent vann, så det ikke blir såperester igjen.
• Legg smykket flatt på et håndkle og la det tørke helt, gjerne et døgn, før du bruker eller legger det bort.

Det siste punktet er viktigere enn det hører ut som. Vann som blir sittende i et borehull, kommer langsomt ut igjen og kan etterlate en kalkring på lyse steiner – og en fuktig tråd strekker seg og blir aldri helt den samme igjen.

Steinene som aldri må i vann

Noen materialer skal du holde helt unna vann. De tørkes kun av med en tørr, myk klut:

• Selenitt og satengspat løses langsomt opp i vann. Overflaten blir ru og matt, og det kan begynne å løsne små fibre.
• Malakitt er bløtt, inneholder kobber og reagerer på syre. Det tåler verken langvarig vann eller rengjøringsmidler.
• Turkis, howlitt og magnesitt er så porøse at de suger såpevannet til seg og kan skifte farge fra innsiden.
• Rav er organisk og bløtt. Det tåler verken sprit, aceton eller sterke midler, og blir lett matt.
• Angelitt er beslektet med gips og blir kritt-hvitt og matt ved lengre kontakt med vann.
• Pyritt kan oksidere ved fuktighet, slik at overflaten mister sin metalliske glans.
• Lavastein er porøs og suger til seg både vann og olje. Bruker du den til duftolje, drypp da kun på selve lavasteinen og hold oljen unna de andre materialene.
  

Det er verdt å fremheve to ting, fordi de er årsak til svært mange ødelagte smykker.

Ultralydsrenser og damprenser hører ikke hjemme sammen med perler og halvedelstener. Ultralyd sender kraftige vibrasjoner gjennom materialet, og de finner hver enkelt liten naturlig sprekk og utvider den. Perler, limte deler, fargede steiner og alt med et borehull kan ta skade, og skaden kan ikke rettes opp etterpå.

Sølvpussebad, altså væsken man dypper sølv i, er like hardt. Den er laget for blankt metall alene og ødelegger både perlemor, porøse steiner og de fleste behandlinger. Har du sølvdeler i et perlesmykke, bør du pusse metallet med en pusseklut i stedet – og holde kluten unna selve steinene.

Perler er organiske eller belagte, og de skal behandles mildere enn de fleste steiner.

Ferskvannsperler

Ferskvannsperler består av perlemor, som er lagt lagvis rundt en kjerne, og de ligger mykt på Mohs-skalaen. De tåler ikke syre, og de blir matte av parfyme, hårspray og svette hvis de ikke tørkes av.

Den gylne regelen er at perlene er det siste du tar på, når krem, makeup og parfyme har satt seg – og det første du tar av igjen. Tørk dem av med en myk klut etter bruk. Trenger de mer, bruker du en klut fuktet i lunkent vann med en enkelt dråpe mild såpe, og du lar dem tørke helt flatt etterpå.

Perler har dessuten godt av litt luft. Ligger de lufttett i plast i årevis, kan de tørke ut og miste noe av dybden i glansen.

Shell-perler

Shell-perlen har en hard, jevn overflate og tåler daglig bruk veldig godt. Svakheten ligger i belegget. Sprit, aceton, neglelakkfjerner og kraftige løsemidler kan få laget til å sprekke opp, og gnisser perlen jevnlig mot en skarp metallkant, kan belegget med tiden slites gjennom. Derfor trives shell-perler best i design hvor de ikke ligger direkte mot harde metalldeler.

Glassperler, Miyuki og krystall

Glassperler tar ikke opp vann og er blant de mest tilgivende materialene du kan arbeide med. De kan renses med lunkent vann og mild såpe uten bekymring.

Vær likevel oppmerksom på belegningene. Perler med AB-effekt, metallisk belegg, galvanisert finish eller matt overflate har alle et ytterlag som kan slites. Unngå skuremidler, ultralyd og hard børsting, og la dem ikke ligge løst sammen med harde steiner som kan risse dem.

Når du selv setter sammen dine smykker, er det sjelden steinen som gir opp først. Et smykke tåler bare det som dets svakeste del tåler.

• Elastikk brytes ned av såpe, sprit, krem og solkrem, og det skjer innenfra, uten at du kan se det. Legg aldri et elastikkarmbånd i bløt, og regn med at tråden må byttes med jevne mellomrom hvis armbåndet brukes daglig.
• Silketråd suger opp vann og strekker seg når den er våt. Blir et knyttet perlehalsbånd fuktig, skal det ligge flatt til det er helt tørt, ellers blir kjedet lengre og knutene løsere.
• Nylontråd og belagt smykketråd tåler vann godt, men vannet setter seg fortsatt i borehullene. Tørk av og la smykket lufttørke.
• Limte deler – cabochoner, perlekapsler, ørestikker og limte endestykker – løsner hvis de legges i bløt. Her tørker du bare av.
• Smykkedeler i metall har sine egne behov. Sterling sølv anløper, forgylte deler har et belegg som slites, og messing kan oksidere. Rens etter det materialet som tåler minst.

Det som oftest sliter på et smykke, er ikke rengjøringen, men de tingene det møter i løpet av dagen.

Parfyme, hårspray, krem, makeup og solkrem inneholder alkohol, oljer og syrer som legger seg på overflaten og trenger inn i porøse steiner. Håndsprit har kommet til som en moderne utfordring, og den er hard mot både perlebelegg, forgylling og fargede steiner. Ta av ringer og armbånd før du bruker det, eller la spriten tørke helt før du tar på smykket igjen.

Klor i svømmehallen, salt i havvannet og rengjøringsmidler ved oppvasken hører til samme kategori. Ta av smykket før du hopper i, trener eller gjør rent – og skyll det i rent, lunkent vann og tørk det av hvis det likevel har vært i klor eller saltvann.

Direkte sollys er en av de få ting som forandrer en stein permanent. Ametyst er det tydeligste eksempelet: den er farget av naturlig stråling, og lys over lengre perioder trekker den langsomt mot lys grålilla, uten vei tilbake. Det samme gjelder rosakvarts, citrin, fluoritt, akvamarin og kunzitt – og alle fargede steiner hvor fargen ligger i overflaten.

Derfor hører smykkeskrinet ikke hjemme i vinduskarmen, uansett hvor vakkert steinene lyser der. Skal du fotografere smykkene dine i dagslys, er det helt fint, men la dem ikke ligge fremme dag etter dag.

Kraftig varme er også verdt å unngå. Et smykke i en bil om sommeren, tett på en radiator eller i direkte hårtørkervarme kan tørke ut lim, gjøre voks bløtere og få steiner med naturlige inneslutninger til å sprekke.

God oppbevaring er den billigste formen for pleie som finnes.

• Oppbevar hvert smykke for seg, i sin egen myke pose eller i et rom i et polstret skrin. Det er den eneste sikre måten å unngå riper på.
• Hold de harde og de myke adskilt. Bergkrystall, ametyst og agat riper lett malakitt, perler, fluoritt og selenitt, hvis de ligger sammen i skuffen.
• Legg halskjeder flatt eller hold dem hengende, slik at tråden ikke ligger i skarpe bøyninger i lange perioder.
• Velg et tørt sted uten direkte sol og uten store temperatursvingninger. Et baderomsskap er sjeldent et godt sted.
• Ferskvannsperler trenger litt luft og bør ikke ligge lufttett i plast i årevis.
• Har du sølvdeler, holder de seg lengst i en lukket pose med litt luft ute, som holder fukt og svovlholdig luft borte.

Mange bruker steinene sine til noe annet enn smykker og renser eller lader dem opp etter tradisjoner fra krystallhealing. Det er kulturelle forestillinger og ikke dokumenterte fysiske virkninger, men de har stor betydning for mange – og derfor er det verdt å vite hvilke metoder som er skånsomme for materialet, og hvilke som ikke er det.

• Saltvann er den metoden som ødelegger flest steiner. Salt riper myke overflater, trenger inn i porøse steiner og tærer på metalldeler og tråd. Turkis, malakitt, selenitt, howlitt, lapis lazuli og alle smykker med sølv eller forgylte deler bør holdes helt fri for det.
• Vann fra springen passer til de harde kvartssteinene, men ikke til de myke og porøse. Bruk tabellen ovenfor.
• Direkte sol bleker ametyst, rosakvarts, citrin og fluoritt. Vil du bruke lys, er måneskinn eller indirekte dagslys skånsomt.
• Tørre metoder er trygge for stort sett alt: å legge steinene på en selenittplate, å bruke røyk fra salvie eller røkelse, å bruke klang, eller bare å la dem hvile på et mørkt, tørt sted.

Uansett hva du tror på, holder steinen lengst når metoden passer til materialet.

Når du ser nærmere på en naturskapt stein, vil du finne små linjer, innesluttinger, fargeskifter og bittesmå ujevnheter. Det er ikke feil, men avtrykk av prosessen steinen har blitt til gjennom, og de er samtidig det beste beviset på at det er tale om en ekte naturstein og ikke en støpt kopi.

De naturlige merkene har likevel betydning for pleien. En stein med innesluttinger er noe mer sårbar for støt og temperaturskifter, fordi det allerede finnes små svakhetslinjer i materialet. Derfor er lunkent i stedet for varmt vann og en myk hånd i stedet for en hard børste alltid den rette veien å gå.

Et perlesmykke er ikke evig i sin første form, og det er helt normalt. Tråden er en slitedel på linje med sålen på et par sko.

Se etter om tråden har blitt gulaktig eller loet, om det er synlig tråd mellom perlene på en knyttet kjede, om et elastikkarmbånd har fått slark, eller om perlene har begynt å glide skjevt. Er svaret ja, er det tid til å trekke smykket om, mens perlene fortsatt er samlet – langt enklere enn å samle dem opp fra gulvet.

Er du selv den som bygger smykkene, er det jo nettopp her du har fordelen: du kan gi smykkene dine et helt nytt liv med en frisk tråd og en ny lås.

All pleie av steiner og perler kan koges ned til fire vaner. Tørk av smykket når du tar det av. Hold det fritt for parfyme, krem, håndsprit og klor. Legg det aldri i bløt, uansett materiale. Og gi det sitt eget rom når det legges bort.

Er du i tvil om en bestemt stein, velg den mykeste metoden. En tørr, myk klut kan aldri gjøre skade – og med de porøse og myke materialene er det faktisk den rette metoden hele veien.

Hos Uniq Perler velger vi steinene og perlene våre med omhu, slik at du får materialer som er gode å arbeide med og holder til å bli båret. Passer du på dem underveis, holder smykkene dine seg vakre i mange år.

Se hele utvalget vårt av perler og halvedelstener her